Syverudbekken rundt…
Syverudbekken er en liten bekk som renner ned mot Årungen i Ås kommune. Noe mer enn det vet jeg ikke – og det er jo ikke verst å vite alt det med tanke på at jeg er en katt. På stien stod det noen skilt som det stod Rotarystien på, så vedlikehold og slikt faller etter største sannsynlighet på Rotaryklubben. Og de hadde gjort et fortreffelig arbeid. Ifølge mjamma var stien under bedre framkommelighet denne gangen enn sist gang hun gikk turen (for ett år siden). Kan ikke annet enn å si ´mjau, enig´. For her var det mye spennende og se og lukte på – og utallige mange trær å prøve ut! Dessverre dukket ikke det perfekte treet opp i dag heller.
Dette er den lengste turen vi har vært på så langt, og det virket som om den varte i evigheter syntes begge to… En liten matpause fikk vi sneket oss til også, men ikke engang våtfor av ypperste kvalitet kunne måle seg med lyder og lukter rundt – så det fikk en bitteliten touch med tunga. Så en sleik rundt munnen, og det var det. Mjamma mumlet noe om en kaffekopp hun tenkte å nyte, og skivene som fremdeles lå i sekken, men pausen var sågar slutt. Hadde hun ikke insistert på at selen skulle være på, så kunne jo jeg bare gått i forveien og undersøkt, så kunne hun fått både skivene og kaffekoppen sin..
Etter de siste dagers småregn (og noen ganger skikkelige rotbløyter) var ikke stien akkurat fri for vann/ jord/ leire/ gjørme – you choose! Da var det greit med mjammaskyss – og mjammaskyssen var ihvertfall god å ha forbi det store bråkete vannet som buldret forbi. Mjamma kalte det Syverudfossen! Den var skummel den, så den kan du få gratis av meg!
Etter å ha lagt bak oss den skumle fosselyden, og føttene igjen fant tørr grunn (ikke bare leire). Kunne mjamma kle av seg den forskremte pelsdotten – som forøvrig var trygt plassert i en ryggsekk på magen. Og selv om det var bare kroppen som var gjemt og hodet som stakk ut, var det likevel tryggere der enn nede på bakken. Det blir nok ikke siste tur rundt Syverudbekken… Og mjamma skrøt masse av meg, og jeg følte meg nok aldri så lite stolt over å ha gjennomført turen – selv om godbitene ikke var så interessante akkurat da. Det var belønning nok å få lov til å snuse, klatre og springe litt!
På hjemturen stod halen rett til værs, værhårene struttet, og den emminente snuten luktet at nå var vi på kjente trakter igjen.
Men siden jeg var på god vei hjem, hadde mjamma nok med å holde seg fast så hun ikke skulle fly avgårde som en filledokke når jeg satte i vei – så noen bilder av den superflotte, fluffy halen min rakk hun aldri å ta. Dere får bare nøye dere med beskrivelsene av nevnte hale – og ta ordet mitt for det.
Vel hjemme fikk jeg knapt en dags hvile – før mjamma insisterte på at gjørmen ikke fikk være i hus lenger. Så onsdag ble den nye “laugardagen”.
Hvis dere har lyst til å se hele filmen av meg når jeg får badet mitt, kan dere klikke her. Under følger en liten bildesekvens av seansen:
Så utrolig flink du er til å bade da! Jeg er imponert!
LikeLiked by 1 person
Tusen takk! 🙂 Jeg gjør mitt beste 😉
LikeLike